1) Her skal jeg fortelle om Særtrekk ved modernismen som litterær retning
Forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg hjemløse og fremmedgjorte i det de opplevde som en kald verden. Framtidspessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke ut på 1900-tallet, særlig etter utbruddet av den første verdenskrigen. ¹Modernismen skiller seg ut med at det bryter med det tradisjonelle, man eksperimenterte for å utvikle nye måter å uttrykke seg på. For kunstnerne gjaldt formelen: «Ny virkelighet, nytt språk!» Den modernistiske amerikanske lyrikeren Ezra Pound formulerte modernismens program på denne måten: «Make it new!».
Som litterær retning var modernismen opptatt av å beskrive det indre, hva som foregår inni hodene til mennesker.
¹ Grip teksten side 92, modernismen
Forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg hjemløse og fremmedgjorte i det de opplevde som en kald verden. Framtidspessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke ut på 1900-tallet, særlig etter utbruddet av den første verdenskrigen. ¹Modernismen skiller seg ut med at det bryter med det tradisjonelle, man eksperimenterte for å utvikle nye måter å uttrykke seg på. For kunstnerne gjaldt formelen: «Ny virkelighet, nytt språk!» Den modernistiske amerikanske lyrikeren Ezra Pound formulerte modernismens program på denne måten: «Make it new!».
Som litterær retning var modernismen opptatt av å beskrive det indre, hva som foregår inni hodene til mennesker.
¹ Grip teksten side 92, modernismen
2) Rolf Jacobsen (1907−1994)
Her skal jeg kort gjøre rede for den retningen inne modernismen som kalles for futurisme.
Futurismen er slik som modernismen veldig opptatt av det moderne. Alt som var nytt og spennende i teknologien fikk nå være emne for kunsten: lokomotivets kraft, racerbilens skjønnhet, maskinenes vakre framtidsmusikk. ¹ Futurismens kjennetegn er at den har en veldig stor forakt mot det gamle og tradisjonelle. Det var spesielt i England, Italia og Russland at futurismen fikk fotfeste. Futurismen fikk sin begynnelse av den italienske dikteren Futurismen begynte med at den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti skrev et futuristisk manifest i 1909. Viktig bemerkning er at flere av de italienske kunstnerne som hørte til futurismen ble senere med i det fascistiske partiet.
Her skal jeg kort gjøre rede for den retningen inne modernismen som kalles for futurisme.
Futurismen er slik som modernismen veldig opptatt av det moderne. Alt som var nytt og spennende i teknologien fikk nå være emne for kunsten: lokomotivets kraft, racerbilens skjønnhet, maskinenes vakre framtidsmusikk. ¹ Futurismens kjennetegn er at den har en veldig stor forakt mot det gamle og tradisjonelle. Det var spesielt i England, Italia og Russland at futurismen fikk fotfeste. Futurismen fikk sin begynnelse av den italienske dikteren Futurismen begynte med at den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti skrev et futuristisk manifest i 1909. Viktig bemerkning er at flere av de italienske kunstnerne som hørte til futurismen ble senere med i det fascistiske partiet.
¹ Grip teksten side 116, futurismen
Rolf Jacobsen var et talent. Han kunne velge mellom å bli lyriker eller kunstner. Han valgte å bli lyriker, men allikevel fortsatte han å tegne ved siden av. Dette bilde av kona Petra viser at han holdt tegningen ved like hele sitt liv.3) En liten presentasjon av Rolf Jacobsen
Jacobsen ble født 1907 og døde i 1994. Han er en av de aller viktigste lyrikerne i den 20 århundre. Han innlemmet fabrikken og storbylivet i norsk poesi, og han er en av våre første modernister.
Jacobsen debuterte i 1933 med diktsamlingen jord og jern. Da andre verdenskrig startet viste Jacobsen interesse i å melde seg inn i NS, norsk samling. Ved hjelp av denne organisasjonen pluss et ry om å være en god forfatter fikk han jobb som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad.
Etter krigen måtte han sone 3 ½ års straffearbeid. Grunnen var hans tilknytting til tyskerne. Da soningen var over, ble det noen tøffe tider for han og hans familie. Det var vanskelig å skaffe seg arbeid, og det var kona til Jacobsen som sto for forsørgelsen på denne tiden. Hun sydde for folk.
Etter at Jacobsen jobbet som bokhandler assistent i Hamar, bosatte familien seg i Hamar. Etter 16 års opphold fra diktningen kom han ut med samlingen «Fjerntog» i 1951, men det var med utgivelsen av «Hemmelig liv» i 1954 at han fikk sitt skikkelige gjennombrudd. I denne samlingen finner vi diktene «Landskap med gravemaskiner», «Pavane» og «Tømmer».
I 1983 døde Petra av hjerteinfarkt. Det var en veldig stor sorg for ham, og han oppholdt seg for det meste i senga.
I februar 1994, samme dag som Johan Olav Koss satte verdensrekord på skøyter i vikingskipet på Hamar ble dikteren Rolf Jacobsen gravlagt. Avisene omtalte ikke bare hans lyriske mesterverk, men også om hans mindre lystige fortid. Hvordan Rolf Jacobsen skal bli husket er opp til hver enkelt. At han har skrevet seg inn i manges hjerter er i ihvertfall sikkert.
Jacobsen debuterte i 1933 med diktsamlingen jord og jern. Da andre verdenskrig startet viste Jacobsen interesse i å melde seg inn i NS, norsk samling. Ved hjelp av denne organisasjonen pluss et ry om å være en god forfatter fikk han jobb som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad.
Etter krigen måtte han sone 3 ½ års straffearbeid. Grunnen var hans tilknytting til tyskerne. Da soningen var over, ble det noen tøffe tider for han og hans familie. Det var vanskelig å skaffe seg arbeid, og det var kona til Jacobsen som sto for forsørgelsen på denne tiden. Hun sydde for folk.
Etter at Jacobsen jobbet som bokhandler assistent i Hamar, bosatte familien seg i Hamar. Etter 16 års opphold fra diktningen kom han ut med samlingen «Fjerntog» i 1951, men det var med utgivelsen av «Hemmelig liv» i 1954 at han fikk sitt skikkelige gjennombrudd. I denne samlingen finner vi diktene «Landskap med gravemaskiner», «Pavane» og «Tømmer».
I 1983 døde Petra av hjerteinfarkt. Det var en veldig stor sorg for ham, og han oppholdt seg for det meste i senga.
I februar 1994, samme dag som Johan Olav Koss satte verdensrekord på skøyter i vikingskipet på Hamar ble dikteren Rolf Jacobsen gravlagt. Avisene omtalte ikke bare hans lyriske mesterverk, men også om hans mindre lystige fortid. Hvordan Rolf Jacobsen skal bli husket er opp til hver enkelt. At han har skrevet seg inn i manges hjerter er i ihvertfall sikkert.
4)Dette er min tolkning av diktet Landskap med Gravemaskiner:
Landskap med Gravemaskiner kom ut i diktsamlingen "Hemmelig Liv" i 1954.
Det er et relativt typisk Jacobsen dikt. Med dette mener jeg at før krigen var diktene hans mer roligere og gav leseren med forsiktige ord og tanker ett innblikk i den nye tiden man opplevde. Etterkrigstiden hadde en annen lyd. Ordene ble mer truende, og det fulgte med et advarende budskap. På denne måten er "Landskap med gravemaskiner" et typisk etterkrigstids dikt som kjennetegner Jacobsen.
Motiv og tema: Temaet er hvordan en overivrig teknologi ødelegger den vakre naturen for å bygge noe nytt og kunstig som erstatning. Temaet er kritisk til hvordan sivilisasjonen bygger nytt og stort, ødelegger uten å tenke på konsekvensene. Gravmaskinene graver dypt og grådig, mer enn de trenger. Motivet er 6 gravemaskiner som graver og ødelegger naturen, som farer frem hensynsløst og tydelig blindt.
Oppbygging: Diktet er uten rim. Dette er noe som modernistene fremmet. Jacobsen har hyppig brukt linjebrudd. Dette kommer frem i strofe 1, linje 3, strofe 3 linje 2, strofe 4 linje 1 og strofe 5 linje 2. Linjebrudd brukes for å fremheve ordene, for å få frem nettopp meningen med å bruke akkurat disse ordene. Det er for at leseren skal merke seg dem, og tenke over hvorfor akkurat forfatteren har brukt dette.
De språkelige virkemidlene som er brukt mener jeg kan deles inn i 3 deler.
Den første er besjeling. Forfatteren besjeler gravemaskinene. Han gir dem et levende utseende, lyktene er øyne, skuffene er sultne og altfor grådige munner. Hjulene er føttene og hjulbeltene er lenkene som holder dem fast.
Personifiseringen utvikler seg i løpet av diktet. I begynnelsen av diktet er de 6 gravemaskinene skumle, beskrevet med voldsomme alvorlige ord. De graver ukontrollert og ødelegger. Magene rumler, og de graver med munnene uten at det hjelper. De forblir sultne. Etterhvert skifter stemningen. Forfatteren observerer at ingen ting av det maskinene spiser når magen. De er lenket av noe annet. Hvem de er lenket til lar han leseren konkludere med selv. Dette er hva besjelingen og personifiseringen fører til.
Et annet språklig virkemiddel er «de altfor kloke pelikaner». Forfatteren sammenlikner gravemaskinene med vadefugler og Pelikaner. Pelikanene ligner på gravmaskinene, ved at de har tynn hals og stort nebb. Pelikaner samler maten opp i nebbet sitt, og det er alltid mye mer enn de trenger. De er grådige, og tenker ikke på de andre rundt seg. Denne beskrivelsen av fuglene markerer et vendepunkt i diktet. Det er her Jacobsen tydelig viser oss at gravmaskinene blir styrt av noe annet.
Det siste virkemiddelet er landskapet som blir forvandlet. Virkemiddelet er kontrastene mellom verden slik den var før og etter at gravemaskinene kom. Blåklokkene blir til asfalt, og himmelen grå av eksos.
Et annet språklig virkemiddel er «de altfor kloke pelikaner». Forfatteren sammenlikner gravemaskinene med vadefugler og Pelikaner. Pelikanene ligner på gravmaskinene, ved at de har tynn hals og stort nebb. Pelikaner samler maten opp i nebbet sitt, og det er alltid mye mer enn de trenger. De er grådige, og tenker ikke på de andre rundt seg. Denne beskrivelsen av fuglene markerer et vendepunkt i diktet. Det er her Jacobsen tydelig viser oss at gravmaskinene blir styrt av noe annet.
Det siste virkemiddelet er landskapet som blir forvandlet. Virkemiddelet er kontrastene mellom verden slik den var før og etter at gravemaskinene kom. Blåklokkene blir til asfalt, og himmelen grå av eksos.
Den siste strofen er «Uten struper, uten stemmebånd og uten klage». Dette gir leseren et hint om at gravemaskinene styrer ikke seg selv. De blir styrt av menneskene. Hvem eller hva menneskene blir styrt av er det store spørsmålet. Da diktet kom ut på 50-tallet var verden preget av rask materiell og teknologisk vekst. Menneskene tenkte ikke på skyggesidene og Jacobsens dikt var en av de få som kritiserte denne utviklingen på 50-tallet gjennom lyrikken.
Modernistiske trekk i diktet er linjebruddene, at det ikke er noe rim i diktet. Andre trekk er selve motivet, gravemaskinene, teknologien som ingen helt vet hvem som rår over. Han var opptatt av forholdet mellom naturen og teknoligien. På denne måten lar Rolf Jacobsen menneskene som leser dette diktet et ønske om å kunne kontrollere utviklingen og stoppe ødeleggelsene maskinene skaper. Ødeleggelsene vi skaper.
Modernistiske trekk i diktet er linjebruddene, at det ikke er noe rim i diktet. Andre trekk er selve motivet, gravemaskinene, teknologien som ingen helt vet hvem som rår over. Han var opptatt av forholdet mellom naturen og teknoligien. På denne måten lar Rolf Jacobsen menneskene som leser dette diktet et ønske om å kunne kontrollere utviklingen og stoppe ødeleggelsene maskinene skaper. Ødeleggelsene vi skaper.
