En brutal ny verden

1) Her skal jeg fortelle om Særtrekk ved modernismen som litterær retning

Forfattere og kunstnere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg hjemløse og fremmedgjorte i det de opplevde som en kald verden. Framtidspessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke ut på 1900-tallet, særlig etter utbruddet av den første verdenskrigen. ¹Modernismen skiller seg ut med at det bryter med det tradisjonelle, man eksperimenterte for å utvikle nye måter å uttrykke seg på. For kunstnerne gjaldt formelen: «Ny virkelighet, nytt språk!» Den modernistiske amerikanske lyrikeren Ezra Pound formulerte modernismens program på denne måten: «Make it new!».
Som litterær retning var modernismen opptatt av å beskrive det indre, hva som foregår inni hodene til mennesker.

¹ Grip teksten side 92, modernismen

2) Rolf Jacobsen (1907−1994)
Her skal jeg kort gjøre rede for den retningen inne modernismen som kalles for futurisme.

Futurismen er slik som modernismen veldig opptatt av det moderne. Alt som var nytt og spennende i teknologien fikk nå være emne for kunsten: lokomotivets kraft, racerbilens skjønnhet, maskinenes vakre framtidsmusikk. ¹ Futurismens kjennetegn er at den har en veldig stor forakt mot det gamle og tradisjonelle. Det var spesielt i England, Italia og Russland at futurismen fikk fotfeste. Futurismen fikk sin begynnelse av den italienske dikteren Futurismen begynte med at den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti skrev et futuristisk manifest i 1909. Viktig bemerkning er at flere av de italienske kunstnerne som hørte til futurismen ble senere med i det fascistiske partiet.

¹ Grip teksten side 116, futurismen

Rolf Jacobsen var et talent. Han kunne velge mellom å bli lyriker eller kunstner. Han valgte å bli lyriker, men allikevel fortsatte han å tegne ved siden av. Dette bilde av kona Petra viser at han holdt tegningen ved like hele sitt liv.



3) En liten presentasjon av Rolf Jacobsen

Jacobsen ble født 1907 og døde i 1994. Han er en av de aller viktigste lyrikerne i den 20 århundre. Han innlemmet fabrikken og storbylivet i norsk poesi, og han er en av våre første modernister.




Jacobsen debuterte i 1933 med diktsamlingen jord og jern. Da andre verdenskrig startet viste Jacobsen interesse i å melde seg inn i NS, norsk samling. Ved hjelp av denne organisasjonen pluss et ry om å være en god forfatter fikk han jobb som redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad.
Etter krigen måtte han sone 3 ½ års straffearbeid. Grunnen var hans tilknytting til tyskerne. Da soningen var over, ble det noen tøffe tider for han og hans familie. Det var vanskelig å skaffe seg arbeid, og det var kona til Jacobsen som sto for forsørgelsen på denne tiden. Hun sydde for folk.
Etter at Jacobsen jobbet som bokhandler assistent i Hamar, bosatte familien seg i Hamar. Etter 16 års opphold fra diktningen kom han ut med samlingen «Fjerntog» i 1951, men det var med utgivelsen av «Hemmelig liv» i 1954 at han fikk sitt skikkelige gjennombrudd. I denne samlingen finner vi diktene «Landskap med gravemaskiner», «Pavane» og «Tømmer».
I 1983 døde Petra av hjerteinfarkt. Det var en veldig stor sorg for ham, og han oppholdt seg for det meste i senga.
I februar 1994, samme dag som Johan Olav Koss satte verdensrekord på skøyter i vikingskipet på Hamar ble dikteren Rolf Jacobsen gravlagt. Avisene omtalte ikke bare hans lyriske mesterverk, men også om hans mindre lystige fortid. Hvordan Rolf Jacobsen skal bli husket er opp til hver enkelt. At han har skrevet seg inn i manges hjerter er i ihvertfall sikkert.

4)Dette er min tolkning av diktet Landskap med Gravemaskiner:

Landskap med Gravemaskiner kom ut i diktsamlingen "Hemmelig Liv" i 1954.
Det er et relativt typisk Jacobsen dikt. Med dette mener jeg at før krigen var diktene hans mer roligere og gav leseren med forsiktige ord og tanker ett innblikk i den nye tiden man opplevde. Etterkrigstiden hadde en annen lyd. Ordene ble mer truende, og det fulgte med et advarende budskap. På denne måten er "Landskap med gravemaskiner" et typisk etterkrigstids dikt som kjennetegner Jacobsen.

Motiv og tema: Temaet er hvordan en overivrig teknologi ødelegger den vakre naturen for å bygge noe nytt og kunstig som erstatning. Temaet er kritisk til hvordan sivilisasjonen bygger nytt og stort, ødelegger uten å tenke på konsekvensene. Gravmaskinene graver dypt og grådig, mer enn de trenger. Motivet er 6 gravemaskiner som graver og ødelegger naturen, som farer frem hensynsløst og tydelig blindt.

Oppbygging: Diktet er uten rim. Dette er noe som modernistene fremmet. Jacobsen har hyppig brukt linjebrudd. Dette kommer frem i strofe 1, linje 3, strofe 3 linje 2, strofe 4 linje 1 og strofe 5 linje 2. Linjebrudd brukes for å fremheve ordene, for å få frem nettopp meningen med å bruke akkurat disse ordene. Det er for at leseren skal merke seg dem, og tenke over hvorfor akkurat forfatteren har brukt dette.

De språkelige virkemidlene som er brukt mener jeg kan deles inn i 3 deler.

Den første er besjeling. Forfatteren besjeler gravemaskinene. Han gir dem et levende utseende, lyktene er øyne, skuffene er sultne og altfor grådige munner. Hjulene er føttene og hjulbeltene er lenkene som holder dem fast.

Personifiseringen utvikler seg i løpet av diktet. I begynnelsen av diktet er de 6 gravemaskinene skumle, beskrevet med voldsomme alvorlige ord. De graver ukontrollert og ødelegger. Magene rumler, og de graver med munnene uten at det hjelper. De forblir sultne. Etterhvert skifter stemningen. Forfatteren observerer at ingen ting av det maskinene spiser når magen. De er lenket av noe annet. Hvem de er lenket til lar han leseren konkludere med selv. Dette er hva besjelingen og personifiseringen fører til.
Et annet språklig virkemiddel er «de altfor kloke pelikaner». Forfatteren sammenlikner gravemaskinene med vadefugler og Pelikaner. Pelikanene ligner på gravmaskinene, ved at de har tynn hals og stort nebb. Pelikaner samler maten opp i nebbet sitt, og det er alltid mye mer enn de trenger. De er grådige, og tenker ikke på de andre rundt seg. Denne beskrivelsen av fuglene markerer et vendepunkt i diktet. Det er her Jacobsen tydelig viser oss at gravmaskinene blir styrt av noe annet.
Det siste virkemiddelet er landskapet som blir forvandlet. Virkemiddelet er kontrastene mellom verden slik den var før og etter at gravemaskinene kom. Blåklokkene blir til asfalt, og himmelen grå av eksos.

Den siste strofen er «Uten struper, uten stemmebånd og uten klage». Dette gir leseren et hint om at gravemaskinene styrer ikke seg selv. De blir styrt av menneskene. Hvem eller hva menneskene blir styrt av er det store spørsmålet. Da diktet kom ut på 50-tallet var verden preget av rask materiell og teknologisk vekst. Menneskene tenkte ikke på skyggesidene og Jacobsens dikt var en av de få som kritiserte denne utviklingen på 50-tallet gjennom lyrikken.



Modernistiske trekk i diktet er linjebruddene, at det ikke er noe rim i diktet. Andre trekk er selve motivet, gravemaskinene, teknologien som ingen helt vet hvem som rår over. Han var opptatt av forholdet mellom naturen og teknoligien. På denne måten lar Rolf Jacobsen menneskene som leser dette diktet et ønske om å kunne kontrollere utviklingen og stoppe ødeleggelsene maskinene skaper. Ødeleggelsene vi skaper.

1890: Den litterære pendelen svinger og vi opplever et brudd!

Modernisme og postmodernisme

Vi har allerede hatt om realismen, naturalismen og det moderne prosjektet. Vi satte grensene til 1890, fordi det er en industriell utvikling i verden.

I Norge er bruddet forårsaket av ytre omstendigheter, man brøt med det moderne prosjektet.
Den nye retningen ble kalt for modernismen, og i læreboka står det at denne perioden varer frem til idag.

Modernismen hadde en kort blomstringsperiode frem til 1905, da kommer ny realismen og det vil si at pendelen svinger lett tilbake.
Grunnen til at vi får modernismen i Norge på 1890 tallet er at det var sterk vekst i kapitalisme, industrien vokste og det var fremskritt for menneskene. Samtidig opplever man klasseskillene. Det skjer en polarisering, man flytter til byene som hadde lagt industrivirksomheten ved elvene. Noen er veldig rike, andre er veldig fattige.

Dikterne og menneskene opplever en ny verden som de kjenner ikke kjenner seg igjen i. Når de skal dikte noe de ikke kjenner, må de lage nye rammer, siden de gamle rammene er for trange for dem. Den nye rammen blir nå modernismen. Man kan si at under modernismen er det en oppløsning av de gamle dikteformene. Det er viktig å fremme individets indre, hvordan et hvert menneske opplever virkeligheten.
Fremmedgjøringen er et sentralt trekk i modernismen. Man føler seg ikke hjemme i virkeligheten som man lever i. Den gamle litterære formen er ikke i stand til å formidle følelsene.
Hovedgrunne var klart at den pessimisten mange hadde opplevd på begynnelsen av 1800 tallet spesielt kom frem etter 1. verdenskrig. Trangen til å eksperimentere var viktig. Mange så på den nye livssituasjonen så forandret at de ikke lenger kunne ta i bruk de eksisterende kunstneriske uttrykksformene til å beskrive den.
Innen de litterære sjangerne som romanen, diktet og skuespillet arter bruddet seg på en slik måte:
Man har en trang til å eksperimentere: Ny virkelighet, nytt språk!
Menneskene bryter radikalt med de gamle formene, man skal finne uttrykk for noe menneskene
Hovedgrunnen var klart at den pessimisten mange hadde opplevd på begynnelsen av 1800 tallet spesielt kom frem etter 1 verdenskrig. Den gamle dikterformen passer ikke lenger. De har angst og fremmedgjøring i forhold til virkeligheten og livet. Trangen til å eksperimentere var viktig. De så den nye livssituasjonen så forandret at de ikke kunne ta i bruk de eksisterende kunstneriske uttrykksformene til å beskrive den.

Innenfor de litterære sjangerne, romanen, diktet, skuespillet markeres bruddet med trangen til å eksperimentere: Ny virkelighet, nytt språk!
Man brøt radikalt med de gamle formene- Finne uttrykk for noe menneskene ikke før i historien har følt eller opplevd.

I romanene får man ofte en jeg-form. Det oppstår i vår litteratur i 1890. Sult var den første jeg-romanen i Norsk litteratur. Knut Hamsun fikk også Nobel prisen.
Når det gjelder lyrikk, fikk diktet fikk fri rytme og ny bildebruk. Enderimet faller bort.
I drama beskriver man menneskets indre, man beskriver drømmer, man hadde en stor forenkling av scenen. Selve scenen og scenerommet ble forenklet ned, farger og symboler skulle symbolisere drømmer og menneskets indre.

Ensomhetens far- Henrik Ibsen

OPPGAVE 1-3
Henrik Ibsen er mannen som viste verden at Norge også kan dikte og skrive skuespill. Født i Skien i 1828, med en familie var en av de fremste og rikeste i Skien, skulle man tro at barndommen var idyllisk. Dessverre var den ikke det. Faren kjørte bedriften og familien i konkurs, og da Ibsen var 15 år, forlot han familien og dro til Grimstad for å bli apotekerlærling. Helt siden han var liten gutt hadde han likt å male og skrive, og selv om han strøk på eksamen på Heltbergs studentfabrikk, gav han ikke opp diktningen.

Møtet med Ole Bull hadde mye å si for Ibsen. Bull overbeviste Ibsen om at han burde dra til Bergen og jobbe som «dramatisk forfatter» og instruktør. Teatersjefen ba ham om å dra til utlandet for å studere scenekunst. Av dette utenlandsoppholdet fikk Ibsen sans for Europa og reiste mye rundt i Europa i løpet av sitt liv. Han fikk stilling ved Christiania Theater, men fikk mye motstand fra sine kolleger og skuespillere. Han var opptatt av sannheten, og følte at det norske samfunnet var trangsynt. Da teateret gikk konkurs, hadde han fått et reisestipend av staten, og forlot Norge. Avbrutt av noen få visitter til hovedstaden ble Ibsen borte i 27 år.

Ibsen var sterkt inspirert av Bjørnstjerne Bjørnson, og det første skuespillet han skrev, som het «Samfunnets Støtter» hadde stor likhet med Bjørnsons stykke «En Fallit». Borte fra Kristiania og med forlagsvirksomhet i København, skrev Ibsen ikke lenger nasjonal-romantisk, men brukte hyppig satire og ironi om sitt gamle hjemland: Norge. I 1873 kom Ibsen ut med sitt siste historiske drama: Kejser og Galilæer som han så på som sitt hovedverk. I 1877 kom «Samfundets støtter.» Ibsen legger seg her helt fremst for det moderne gjennombrudd¹ og opprettet det moderne dramaet. Ibsen turte å ta opp samfunns problemer som kvinners stilling i ekteskapet og samfunnet, politikk, kirke og media, samt mange andre følsomme temaer.
I 1891 slo Ibsen seg endelig ned i Kristiania, og bodde der frem til han døde i 1906.
Utgivelsene han gav ut i denne perioden 1891 til 1906 karakteriseres ofte at de er selvportretter, hovedpersonene tar ofte oppgjør med det livet de har levd til nå.

¹Det moderne gjennombrudd, en periode i litteraturhistorisk perspektiv gjerne kalt for gullalderen, kjent for å «sette problemer under debatt».

FORFATTERSKAP

Ibsens forfatterskap kan deles inn i fire ulike faser. Frem til Ibsen flyttet fra Kristiania i 1863, kan man karakterisere hans arbeid som nasjonalhistoriske og nasjonalromantiske. Dette er den første perioden. Her skrev han dramaer med motiv fra historie og folkeviser. Et eksempel på hans nasjonalromantiske verk er Kongsemnene. Også de nasjonalhistoriske dramaene «Fru Inger til Østraa» som kom ut i 1855 og Hærmændene på Helgeland 1858 er verk fra denne perioden.
Periode nummer to er da Ibsens idé dramaer kommer ut, slik som Brand, i 1866 og Per Gynt 1867.
Periode nummer tre realistiske samtidsdramaer. Der er det moderne gjennombrudd som Ibsen fremmer i sine verk. Ibsen tok opp samfunnsproblemer og satte dem under debatt. Eksempler på verk som kom ut i denne perioden er:

De Unges Forbund (1869)
Med samfundets støtter (1877)
Et dukkehjem (1879) Ibsen og andre forfattere var på kvinnenes side. Deres ufrie stilling i samfunnet og ekteskap førte til at forfatterne lot dem repsentere de nye om "sannheten og frihetens ånd"¹
Periode nummer 4: Psykologiske dramaer. Han skriver realistiske samtidsdramaer med symbolske og psykologiske virkemidler Dette er den siste perioden av de 4. periodene. I denne perioden skrev han blandt annet:
Byggmester Solness (1892)
Lille Eyolf (1894)
John Gabriel Borkman (1896)
Når vi døde vågner (1899)

¹Fra Grip Teksten: Kap 2 side 64

DEN RETROSPEKTIVE METODEN

Den retrospektive metoden som Ibsen bruker vises ved at han viser tilbake til en periode i fortiden, som har lagt grunnlaget til en handling begått i nåtid. På denne måten kan man ved f.eks drama gi publikum få et innblikk i en del av de siste timene av en årelang konflikt. Fortid kommer frem ved dialog i nå tid.

Ibsen brukte denne teknikken i så å si alle skuespill,.og den var selve forutsetningen for det realistiske, kritiske samtidsdramaene. De skulle jo nettopp avsløre løgn, hykleri, svindel og falskhet som livet til de borgerlige familiene hvilte på.¹

Rosmersholm og den retrospektive metoden

”Rosmersholm” fra 1886, er kjent som Ibsens mest kompliserte stykker. Den handler om Rosmer, hvis konehar hoppet i fossen. Han lever alene med Rebekka West, som var fruens selskapsdame. Det viser seg at hun er den han elsker og vil gifte seg med. Kroll er Rosmers svoger, som har foruligende informasjon om ting Beate har sagt om Rebekka og hennes forhold til Rosmer.
Eksempelet under er hentet fra akt 1. Vi er inne i huset til Rosmer, det er gått en stund siden Beate døde og Kroll er på besøk.

Rebekka :Hvorfor har De ikke set ud til os en eneste gang i hele skoleferierne?
Kroll: Nå, man bør ikke sådan rende folk på dørene
Rebekka: Dersom De vidste, hvor vi har savnet Dem
Kroll: Og så desude har jeg jo været bortrejst

Her kommer den retrospektive metoden kanskje ikke så veldig tydelig frem i teksten, men vi får vite at Kroll ikke har vært på besøk til sin svigerfamilie hele sommeren og det må ha vært en grunn til det.

Fortsatt i akt 1:
Rosmer (mildt og dæmpet, trykker hans hænder). Velkommen til huset igen, kære Kroll. (lægger hænderne på hans skuldre og ser ham ind i øjnene.) Du kære gamle Ven! Det var nok det jeg vidste, at engang måtte det bli' som før imellem os.
Kroll: Men snille menneske, har du også været inde på den forrykte indbildning, at der skulde være noget ivejen!
Rebekke (til Rosmer). Ja tænk,- hvor dejligt, at det bare var en indbildning.
Rosmer: Var det virkelig det, Kroll? Men hvorfor trak du dig da så sent tilbage fra os?

Her kommer det kanskje enda litt mer tydeligere frem at noe har skjedd i fortiden som Rosmer har et problem med. Det har vært en konflikt som kommer snart frem i lyset.

Så sier Rosmer:

Rosmer (noget dvælende). Du, Kroll, – jeg skulde højlig ønsket, at omgangen mellem os aldrig var ble't afbrudt. Du har jo været som en selvskreven rådgiver for mig sålænge vi har kendt hinanden. Lige fra jeg blev student.

Her kommer den retrospektive metoden helt tydelig frem. Noe skjedde i vennskapet til Rosmer og Kroll, som separerte dem for en tid.

¹Grip teksten, kap 2 side 69.

Litteraturhuset torsdag 6. november

Denne kvelden dro vi med engelsk litteraturklassen til litteraturhuset for å høre på "Amerika"-en litterær tilstandsrapport! Det var tre norske forfattere som hadde i løpet av en 10 års periode i Amerika intervjuet tretten av sine favoritt forfattere.
Det ble en bok, og den handler om intervjuene og hvordan både de norske forfatterne og de amerikanske forfatterne føler om å leve og skrive i Amerika. De norske forfatterne som har skrevet denne boka var John Erik Riley, Henrik Langeland og Mattis Øybø. På litteraturhuset i går var det journalist Bjørn Gabrielsen som styrte samtalen. Han lot dem hver fortelle om sine opplevelser ved å møte noen av de største forfatterne i verden, og det var mye de hadde å fortelle.
Forfatterne fortalte om da de møtte Chuck Palahniuk, forfatteren av "Fight Club". Man har ofte visse meninger om hvordan en slik forfatter kommer til å være, og de trodde han kom til å være en virkelig hoven og selvdigger person, men det var han ikke. Han var jordnær og sjenert, og ikke typen til å skryte av sine egne bøker. Andre opplevelser de husket godt var ønske om å virkelig gjøre et inntrykk på sin yndlingsforfatter, og for så oppleve å ikke bli likt!
Boka tok 10 år å lage, den dekker presidentskapet til Bill Clinton, begge Bush periodene og 9/11 angrepet, det viser at det ikke var en enkel bok å lage. Forfatterne de intervjuet fortalte dem om sitt forhold til politikken og det amerikanske samfunnet ellers. De hadde mye å si, og de norske forfatterne hadde mye å skrive til slutt.
Det ble en interessant kveld for å si det sånn!
Litteraturhuset har også et såkalt singelkutt hvor de velger ut nye norske diktere som fremfører et dikt som er like lang som en poplåt. Kveldens singelkutt var Siri Amalie Oftestad, og hun fremførte ett dikt om Oslo.

Litt mer om særemnet mitt

Mitt særemne skal være om hvordan hovedpersonene i bøkene til Ingvar Ambjørnsen forandrer seg i løpet av hans forfatterskap. Det er en veldig spennende oppgave, siden at ofte kan hovedpersonene gjenspeile hvordan forfatteren har det. Man går gjennom ulike perioder, og det påvirker hvordan man skriver. Jeg har lyst til å skrive litt her om bakgrunnen hans, og hvor mye han faktisk forteller om seg selv i "hvite niggere".
Ingvar Ambjørnsen ble født i Tønsberg, men vokste opp i Larvik, i en rolig sørlands by. Hovedpersonen i hvite niggere heter Haefs til etternavn, og det gjør Ingvar også. Begge to vokste de opp på sør-landet og begge to ville de langt vekk derfra. Ingvar Ambjørnsen bor i Hamburg i Tyskland, noe han har gjort siden 1984.
Flere likheter jeg har funnet er at Ambjørnsen fullførte også ett års typografiutdannelse på yrkesskolen i Larvik, samme gjorde Erling Haefs i "hvite niggere".

Selv om Ambjørnsen selv flere ganger har nektet for at denne boka er en selvbiografi har han innrømmet at Erling Haefs er den hovedpersonen som ligner mest på ham.

Ambjørnsen var selv en fast spaltist i VG, og har flere ganger blitt kritisert for sin åpenhet om narkotiske stoffer, og vært åpen om sitt eget misbruk.

Uansett om det er mulig å kritisere Ambjørnsen på flere felt, er det to ting man ikke kan kritisere: Hans geniale skriveferdigheter og måten han klarer å fenge leserne sine på. Han er et unikt talent.

Bill Clinton og Ingvar Ambjørnsen

Disse mennene har inspirert meg mer enn noen andre denne måneden!

Hvite Niggere

Nå er jeg ferdig med å lese den første av de tre bøkene jeg har valgt i norsk.
Hvite Niggere er ikke den lengste romanen som Ambjørnsen har laget, men den er akkurat passe lang. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, selv om den er ganske rå.

Det er det jeg liker så godt med Ambjørnsen, den råheten han skriver på, det litt brutale, men samtidig nære. Man lever seg lett inn i boken, og føler nesten øl-lukten og kulden på huden.
Skal starte å skrive litt om den nå, men kommer nok til å lese den flere ganger før jeg går i gang med den virkelige skrivingen.
Neste bok på lista nå er "den siste revejakta".

Akkurat nå er jeg i gang med Bill Clintons selvbiografi: "Mitt liv". Den er på over 1000 sider, men jeg er godt i gang. Den er veldig fasinerende, har alltid hatt lyst til å lære mer om ham. Jeg var ganske liten i de periodene han satt som president, men beundret ham allerede som 4 åring.
Det er ganske utrolig hva som former mennesker, og barndommen til Clinton var veldig spesiell.
Gleder meg til å lese videre på den!

Skriveoppgave uke 42

Denne uken kunne vi velge mellom 5 oppgaver som man skulle skrive 3 sider svar på. Jeg valgte oppgave 5 som var å skrive en analyse og tolke novellen av Stig Dagermann. Den het " Å drepe ett barn". Novellen ble opprinnelig skrevet til en trafikksikkerhets kampanje i Sverige, 1948.
Den handler om en mann som kjører på et barn, etter å ha kjørt for fort. Han ville så gjerne komme seg fort til havet sammen med kjæresten sin, og ro langt, langt utover.

Det var en veldig gripende novelle, selv om den er veldig kort. Anbefaler alle å lese den!

Moderne litteratur oppgaver uke 42!

Oppgave i uke 42 på skolen var dette:

Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.


John Locke: Han la grunnlaget for den første moderne tanken. Han forente problemstillingene som filosofene før ham hadde tenkt og knaket på etter middelalderen. Mye av budskapene hans var at man selv skulle stole på sine egne tanker og filosofiske spørsmål. Man skulle ta utgangspunkt i fakta, og se hvordan det virkelig var i realitet. Mye av dette bidro til at flere tok utdannelse og interesserte seg i vitenskap og samfunn.

Han mente også at man skulle legge stor vekt på det moderne. Alle hadde like utviklingsmuligheter, enten du var bonde eller lærer. Staten skulle bevare menneskenes frihet og rettigheter, staten var til for menneskene, ikke omvendt.

Locke hadde stor tro på framskrittet og vitenskapen som var meget viktige prinsipper i det moderne prosjektet.

Jean-Jacque Rousseau: Slik det kommer frem i Emile, skrevet av Rousseau, så er han opptatt av at alle mennesker fra naturen er like, med lik rett til rettigheter, lov og eiendom. Han skriver om barneoppdragelse.

Han mente at vi var i lenker, men i naturtilstanden før det ble et samfunn var vi frie. Han mente at det var mulig for oss å oppnå frihet igjen, men det var ikke gunstig for oss å gå tilbake til naturtilstanden.

Han støttet seg altså til det moderne prosjektets tro på vitenskapelige metoder.

Voltaire: Det er han som har sagt: "Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier." I "Candinde eller optimisten" forteller han om om hvordan gutten Candide kommer til et stort slott i Westfalen for å jobbe. Han forelsker seg i Kunigunde, baronens datter. Det ender med at de blir oppdaget en gang de kysser, og han blir sparket ut av slottet.

Voltaire er veldig kjent for sin tro på fornuft, toleranse og frihet. Det står sentralt i det moderne prosjektet, nemlig troen på frihet.

Denis Diderot: Det var Denis Diderot som skrev Enclyclopedia. Det var verdens første leksika som kom ut i 1751. Han startet sammen med vennen Jean le Rond d'Alembert. Målet var å samle all verdens fakta, for å spre det utover i verden. Opplysnings filosofien stod sterkt. Det at man ved hjelp av fornuft og kunnskap kunne forandre verdenen til noe bedre. Den kom ut i 17 bind, og ble stoppet mange ganger av kongen. Grunnen til dette var at de åpent kritiserte kongen og religionen.

Ludvig Holberg: Holgberg trodde på at vi hadde en fornuftens lys inni oss. Man skulle istedet for å la elevene pugge i en bok, heller lære dem å bruke sine sanser og forstand for å oppnå best løring. Dette var revolusjonerende på hans tid, også fordi han tok opp religionsspørsmålet i skolen.

Særemnet

Nå er jeg i gang med særemnet. Skal starte med å lese hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen, den har jeg egentlig lest før, men det er lenge siden. Har alltid beundret måten Ambjørnsen skriver på, så tror dette kommer til å bli kjempe spennende.

Norsk Språkdebatt

Språkdebatten 1830 Jeg skal være Henrik Wergeland (1808-1845).

Han tilhørte embetsmanns klassen. Han var en ivrig bruker av fornorskning. Han ville omskape et etablert skriftspråk ved å endre det planmessig i en bestemt retning.
Wergeland ønsket ingen påvirkning fra Europa, han ville ha et fritt Norge med en særnorsk kultur.
Wergeland hadde en drøm om en språkreformasjon, han ville ha vekk den danske påvirkningen i det norske skriftspråket, som på denne tiden var dansk. Han kom også med forslag til endringer i skriftspråket. Det han jobbet mot er det vi i dag kaller bokmål. Han ville også opplyse bøndene og arbeiderne, derfor gav han ut For Almuen og For Arbeiderklassen. Han var opptatt av de revolusjonære ideene: ”Frihet, likhet og brorskap” og mente det var opplysning og kunnskap som måtte til for at folket skulle kunne hevde seg.

Han mente at:

Et selvstendig folk må ha sitt eget språk- Nordmenn måtte få skrive på et språk som var naturlig for dem

Et skriftspråk som var likt talemålet ville gjøre det enklere for folk å lese å skrive

Jo bedre folk forstod det de leste, desto lettere ville det være å drive folkeopplysning

Særemne

Dette er noe av det jeg har lyst til å skrive/lese om:

Kjærlighet
Skilsmisse
Musikk

Må bare tenke litt mer på det!